Hopp til hovedinnholdet

Moderne teknologi i tradisjonsrik produksjonsprosess

Norsk akevitt har aner tilbake til 1500 tallet, da erkebiskop Olav Engelbrektson omtalte et kraftig krydret brennevin som «Aquavita». Den gang ble brennevin sett på som medisin, og krydringens hovedfunksjon var nok å sørge for riktig «medisinsmak» etter prinsippet «jo verre det smaker, jo mer effektiv er medisinen».

Biskopens «livets vann» var nok importert, men på 1700 tallet begynte norskprodusert brennevin fra en etterhvert livlig hjemmeindustri å gjøre seg gjeldende. Opprettelsen av Løiten Brenderi i 1855 (Startet av driftige bønder selvsagt!) markerte innledningen på den industrielle akevittproduksjonen i Norge . I dag er det Arcus som forvalter mye av denne industritradisjonen, i en balansegang mellom fornyelse og bevaring – høyteknologi og håndverk.

Norsk akevitt blir stadig mer etterspurt – ikke minst på grunn av en målrettet produktutvikling basert dels på tradisjonsrike resepter, og dels på utvikling av helt nye akevitter tilpasset moderne smakspreferanser. Akevitten er vel et av de norske landbruksbaserte produktene med størst suksess i utlandet – og i Tyskland er forbrukeren villig til å betale like mye for norsk akevitt som for en god konjakk.

Halvor Heuch er Norges eneste godkjente destillatør, og som produktutvikler i Arcus svært sentral i arbeidet med å forvalte norsk akevitttradisjon. – Det som gir den enkelte akevitt sin karakter, er den krydderblandingen som benyttes i destillasjonsprosessen – og ikke minst de prosesser som skjer under lagring på fat, forteller Heuch.

All norsk akevitt lagres på eikefat, i motsetning til mange utenlandskproduserte akevitter. Til dette bruker Arcus ca 9000 eikefat som tidligere er benyttet til lagring av sherry. Disse fatene har faktisk også sin egen livsyklus hvor egenskapene sakte endres. Det er derfor ikke tilfeldig hvilke fat som benyttes til den enkelte akevitttype. Hver akevitt har sin «fatnøkkel» – og man bokstavlig talt lukter seg frem til hvilke fat som skal benyttes til den enkelte akevitt.
– Moderne analyseteknikk har gitt oss mange nyttige verktøy, men en god nese er fremdeles et nødvendig og faktisk meget følsomt instrument, mener Heuch.

Erstatter batchproduksjon med inline metoder
Den aller største eksportvinneren er Lysholm Linie Akevitt, som etter å ha krysset ekvator blir en fyldigere og rundere akevitt. Dette kan tilskrives at turen over «linien» gjør at «englenes andel» (avdampningen) blir større en ellers. Linie Akevitten la ut på førstereis en gang tidlig på 1800-tallet. I dag har en økende etterspørsel gjort det nødvendig å øke produksjonskapasiteten og -effektiviteten.

– Den store etterspørselen gjør at vi leter etter metoder til å øke produksjonskapsiteten innen de rammer vi har. Ny teknikk må brukes med omhu, og aldri gå på bekostning av det som gjør produktet unikt, understreker Heuch. – Ettersom mye av produksjonsflyten innebærer blanding og transport, ser vi først og fremst etter de områdene hvor vi kan erstatte batchvis behandling med automatiserte inline prosesser. Et slikt område er egaliseringen av akevitten.

Dagers arbeide på ti timer
Egaliseringsprosessen dreier seg om å redusere alkoholprosenten til 41,5% (for linjeakevitt) samtidig som at fargen på akevitten finjusteres.

– Lagret på fat har akevitten en alkoholstyrke på ca 60%. Avdamping og de prosessene som foregår under lagring, gjør at alkoholstyrke og farge på akevitten får en naturlig variasjon, forteller Heuch. – Når akevitten blandes ned til 41,5% tilsettes derfor ørsmå mengder sukkerkulør for å sikre akevitten jevn farge.

Vel hjemme etter ferden over ekvator tappes Linie Akevitten på 100 000 liters lagertanker før egalisering. Inntil nå har denne prosessen foregått batchvis i tanker med røreverk, hvor man med manuell innblanding og prøvetaking har arbeidet seg frem til riktig alkoholstyrke og farge. Denne prosessen – som for en 100 000 liters tank tok mange dager, er nå erstattet av et inline egaliseringsanlegg som gjør det hele unna på ca 10 timer. Ved hjelp av følere som måler alkoholprosent og farge, justeres produktet kontinuerlig til riktig fargenyanse og styrke. Det hele styres av et SattLine automasjonsanlegg og har en nøyaktighet bedre enn ± 0,1% når det gjelder alkoholstyrke.

– Dette har fjernet en «flaskehals» i produksjonsprossen, sier Heuch. – Et annet moment er at 60% sprit stiller krav til EX sikkerhet. Ved at utblandingen nå foregår i et lukket system, er dette blitt enklere å ivareta. Etter reduksjon til 41,5% stilles ikke samme krav til EX sikring.

Kuldestabilisering siste trinn
Fremdeles er det slik at mange lar akevitten vansmekte i fryseren før den serveres. Uansett temperaturpreferanser skal akevitten tåle kuldegrader og fortsatt være like klar. Dette skjer ved hjelp av en kuldestabiliseringsprosess hvor akevitten kjøles ned til -5°C. Etter 5-10 dagers lagring filtreres de utfellinger bort som nedkjølingen har forårsaket.

Fortsatt muligheter til effektivisering
Skala har levert det meste av prosessutstyret til akevittproduksjonen ved Arcus, og har også automatisert denne prosessdelen med Sattline.
– Det er fullt mulig å utnytte de mulighetene ny teknologi gir, i kombinasjon med tradisjonelle produksjonsprinsipper, mener Heuch. – Brukt riktig kan dette gi betydelige effektiviserings-gevinster og et like bra – om ikke bedre produkt!

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.